Hestekrefter

Estimering av Hestekrefter fra Kvartmile-Ytelse

Et kjøretøys hestekrefter kan grovt estimeres fra hvordan det presterer over en kvartmile dragstripe, ved bruk av vekten og enten fartsmålingen eller forløpt tid. Angi kjøretøyets vekt og hvilket kvartmile-tall du har — fartsmåling (farten ved mållinjen) eller forløpt tid (hvor lang tid løpet tok) — for å få et estimert hestekrafttall.

Dette er langvarige, mye brukte estimeringsformler, ikke en dynomåling — de tar ikke hensyn til drivverkstap, aerodynamisk luftmotstand, dekkgrep, eller førerdyktighet, så behandle resultatet som et grovt anslag snarere enn et eksakt tall.

Formelen

Fartsmålingsmetoden:

$$\text{Hestekrefter} = \vA{\text{Vekt}} \times \left(\frac{\vB{\text{Fartsmåling}}}{234}\right)^3$$

Forløpt-tid-metoden:

$$\text{Hestekrefter} = \vA{\text{Vekt}} \div \left(\frac{\vC{\text{Forløpt Tid}}}{5,825}\right)^3$$

Begge formlene bruker empirisk avledede konstanter (234 og 5,825) som relaterer et typisk kjøretøys kvartmile-ytelse til dets kraft-til-vekt-forhold — ingen av dem er en fysisk lov, men begge har blitt brukt av dragracere og bilingeniører i tiår som pålitelige grove estimater.

Regneeksempel

Fartsmålingsmetoden — en bil på 3 200 lb (1 450 kg) som kjører kvartmilen med en 100 mph (161 km/t) fartsmåling:

1. Del fartsmålingen med konstanten: $\vB{100} \div 234 \approx 0,4274$.
2. Opphøy resultatet i tredje: $0,4274^3 \approx 0,0781$.
3. Multipliser med vekten: $\text{Hestekrefter} = \vA{3,200} \times 0,0781 \approx 250$ hestekrefter.

Forløpt-tid-metoden — samme bil som fullfører løpet på 13 sekunder:

1. Del forløpt tid med konstanten: $\vC{13} \div 5,825 \approx 2,2318$.
2. Opphøy resultatet i tredje: $2,2318^3 \approx 11,12$.
3. Del vekten med resultatet: $\text{Hestekrefter} = \vA{3,200} \div 11,12 \approx 288$ hestekrefter.

De to metodene vil ikke alltid samsvare eksakt, siden fartsmåling og forløpt tid måler litt forskjellige ting (en rask start fra startstreken påvirker forløpt tid mer enn fartsmålingen) — begge er estimater, ikke en erstatning for en faktisk dynotest.

Viktige Faktorer å Vurdere

• En dårlig start fra startstreken skjever forløpt tid mer enn den skjever fartsmålingen. Hjulspinn, en langsom reaksjonstid, eller en ujevn startteknikk koster alle tid tidlig i løpet uten nødvendigvis å påvirke toppfarten nådd ved mållinjen — dette er nøyaktig hvorfor de to metodene kan være uenige for samme kjøretøy og løp.
• Disse formlene beskriver naturlig aspirerte, typiske personbilkarakteristikker for dragracing. Kjøretøy med uvanlig aerodynamikk, firehjulstrekk-traksjonsfordeler, eller tvangsinnsugning (turbo/kompressor)-effektlevering kan avvike mer fra disse generelle estimeringsformlene enn et typisk seriekjøretøy ville gjøre.
• En dynotest måler effekt direkte ved hjulene eller motoren, en fundamentalt annerledes metode enn dette dragstripe-estimatet. En dyno tar hensyn til reelle drivverkstap og gir et målt (ikke estimert) effekttall — hvis presis hestekraft betyr noe, er en dynotest den autoritative kilden, med denne kalkulatoren som et grovt, utstyrsfritt anslag.
• Baneoverflate, vær, og høyde over havet påvirker alle kvartmile-ytelsen uavhengig av kjøretøyets faktiske hestekrefter. En kjøligere, tettere luftdag eller en godt forberedt baneoverflate kan gi en bedre tid eller fartsmåling enn samme bil ville oppnådd under andre forhold, noe disse formlene ikke har noen måte å ta separat hensyn til.

Vanlige Feil

• Å bruke tørrvekt i stedet for kjøretøyets faktiske vekt under løpet. Vekten som betyr noe er bilen slik den faktisk kjørte — inkludert føreren, en full eller delvis drivstofftank, og eventuelle passasjerer eller last — ikke bare produsentens oppgitte tørrvekt.
• Å angi gjennomsnittsfart i stedet for fartsmåling. Fartsmåling er spesifikt farten målt helt på slutten av kvartmilen, ikke gjennomsnittsfarten over hele løpet — de to kan avvike betydelig siden en bil fortsatt akselererer for det meste av distansen.
• Å forvente at de to metodene alltid gir samme tall. Fartsmåling og forløpt tid måler genuint forskjellige ting ved et løp — en reell forskjell mellom de to estimatene reflekterer vanligvis startkvaliteten, ikke en beregningsfeil.
• Å behandle resultatet som om det har dyno-nøyaktighet. Disse formlene er tiår gamle grove tilnærminger, ikke målinger — reelle drivverkstap, dekkgrep, og aerodynamikk betyr at en faktisk dynotest kan gi et betydelig annerledes tall for samme kjøretøy.

Greit Å Vite

• Nysgjerrig på hvordan et kjøretøys effekt henger sammen med de daglige driftskostnadene? Drivstofforbruk (MPG)-kalkulator- og Drivstoffkostnad-kalkulator -kalkulatorene estimerer drivstofforbruk og -kostnad fra reelle kjøretall.
• Å endre dekkstørrelse kan påvirke både kvartmile-ytelse og hestekraftestimater — Dekkstørrelse-kalkulator -kalkulatoren viser hvordan et dekkbytte endrer et kjøretøys effektive diameter og speedometernøyaktighet.
• Finansierer du bilen dette hestekraftestimatet gjelder for? Billånskalkulator -kalkulatoren estimerer månedlige betalinger og totale renter for et gitt lånebeløp og løpetid.