Slik Beregnes Prosenter
En prosentandel er en måte å uttrykke et tall som en brøkdel av 100 på. Denne kalkulatoren dekker de fem spørsmålene folk oftest trenger svar på:
- Hva er X% av Y? — for eksempel, å finne ut en 20% rabatt på en vare til 500 kr, eller hvor mye en 15% tips på en 600 kr-regning blir.
- X er hvor mange prosent av Y? — for eksempel, å finne ut at 45 riktige svar av 60 spørsmål er 75%.
- X er Y% av hva? — det «omvendte prosentregning»-spørsmålet. For eksempel, hvis et 450 kr-depositum var 15% av totalprisen, var full pris 3 000 kr.
- Hva er den prosentvise endringen fra X til Y? — for eksempel, hvor mye en pris, en lønn, eller en måling gikk opp eller ned mellom to tidspunkter.
- Hva er den prosentvise forskjellen mellom X og Y? — hvor langt fra hverandre to verdier er relativt til deres gjennomsnitt, uten å behandle noen av dem som «start»-verdien.
Velg spørsmålet som matcher hva du prøver å finne, angi de to tallene, og kalkulatoren gjør resten — ingen grunn til å huske hvilket tall som går øverst i brøken.
Formelen
Alle tre spørsmålene kommer fra den samme underliggende sammenhengen: en prosentandel er en del delt på en helhet, multiplisert med 100. De samme to fargene sporer del og helhet på tvers av alle tre:
Prosentvis endring og prosentvis forskjell sammenligner hver to uavhengige verdier i stedet for en del og en helhet, så de bruker sine egne variabelnavn i stedet for å gjenbruke del/helhet/prosent ovenfor:
Formelen for prosentvis endring er fortegnet med hensikt: et positivt resultat betyr at verdien gikk opp, og et negativt resultat betyr at den gikk ned. Det er hvorfor «prisen falt 25%» vises som , ikke , i endringsberegningen.
Prosentvis forskjell er et annet spørsmål enn prosentvis endring: endring er retningsbestemt og målt mot den første (opprinnelige) verdien, mens forskjell er symmetrisk — den måler hvor langt to verdier er fra hverandre relativt til deres gjennomsnitt, så å bytte om de to tallene gir samme svar og resultatet er aldri negativt. Bruk endring når én verdi kom før den andre; bruk forskjell når du bare sammenligner to uavhengige målinger.
Regneeksempel
Si at prisen på en jakke øker fra 500 kr til 575 kr, og du vil vite den prosentvise økningen.
- Trekk den opprinnelige fra den nye verdien: .
- Del den forskjellen på den opprinnelige verdien: .
- Multipliser med 100 for å uttrykke det som en prosentandel: .
Prisen gikk opp med 15%. Hvis jakken i stedet hadde falt fra 500 kr til 425 kr, ville de samme tre stegene gi , en 15% nedgang — minustegnet er kalkulatorens måte å fortelle deg hvilken retning verdien beveget seg.
Vanlige Feil
- Å forveksle prosentvis endring med en prosentpoengforskjell. Å gå fra en 10% rente til en 12% rente er en «2 prosentpoeng»-økning, men en «20% økning» i selve renten (2 ÷ 10 × 100) — begge tallene er korrekte, men svarer på ulike spørsmål.
- Å bruke feil grunnverdi for en nedgang. En verdi som faller 20% og deretter stiger 20% går IKKE tilbake til det opprinnelige tallet, siden de andre 20% beregnes på den mindre, allerede reduserte verdien — de to prosentandelene gjelder for ulike grunnbeløp.
- Å blande sammen «prosent av» og «prosentvis endring». «Hva er 15% av 80?» (en direkte multiplikasjon) og «Hvor mange prosent endret 80 seg for å nå 92?» (en endringsberegning) bruker ulike moduser ovenfor — å velge feil for spørsmålet som stilles gir et teknisk korrekt men irrelevant svar.
Godt å Vite
“X% av Y” er alltid lik “Y% av X” — et virkelig nyttig hoderegningstriks. For eksempel er 8 % av 50 og 50 % av 8 begge nøyaktig 4. Dette gjelder for alle to tall, siden begge bare er den samme multiplikasjonen (X ÷ 100 × Y) skrevet i en annen rekkefølge. Nyttig når den ene retningen er mye lettere å regne ut i hodet enn den andre — 50 % av 8 er åpenbart 4, så 8 % av 50 må også være det, uten å måtte løse den vanskeligere utseende versjonen av den samme beregningen.