Karaktersnitt (GPA)

Beregning av Karaktersnitt (GPA)

GPA (Grade Point Average) er et studiepoengvektet gjennomsnitt av bokstavkarakterene dine konvertert til en numerisk skala — den standard måten amerikanske videregående skoler og høyskoler måler samlet akademisk prestasjon på. Legg til en rad for hvert fag — bokstavkarakteren, hvor mange studiepoeng det er verdt, og (hvis det er Honours, AP, IB, eller et høyskolenivåfag) dets vekting — og denne kalkulatoren beregner GPA-en din på samme måte som praktisk talt alle amerikanske videregående skoler og høyskoler gjør det. Et fag på 4 studiepoeng påvirker GPA-en din mer enn et fag på 1 studiepoeng, siden mer av det totale kursarbeidet ditt hviler på den karakteren.

Hvis du allerede kjenner din kumulative GPA og studiepoeng fra før dette semesteret, angi dem under “Inkluder en tidligere kumulativ GPA” — resultatet folder deretter disse inn, og gir din sanne kumulative GPA på tvers av hvert semester i stedet for bare dette semesterets fag isolert.

Bytt Beregningstype til “Hvilken GPA Trenger Jeg?” for å regne den samme matematikken baklengs: angi din nåværende GPA og studiepoeng, den kumulative GPA-en du sikter mot, og hvor mange flere studiepoeng du har igjen før det målet evalueres, og denne kalkulatoren løser for den flate gjennomsnittlige GPA-en de gjenværende studiepoengene trenger å oppnå.

Formelen

Mål-GPA (løst baklengs):

$$\text{nødvendig gjennomsnitt} = \frac{\vC{\text{Mål-GPA}} \times (\vA{\text{Nåværende Poeng}} + \vB{\text{Fremtidige Poeng}}) - (\vD{\text{Nåværende GPA}} \times \vA{\text{Nåværende Poeng}})}{\vB{\text{Fremtidige Poeng}}}$$

Den samme studiepoengvektede-gjennomsnitt-formelen nedenfor, bare omorganisert for å løse for den ene ukjente (det fremtidige gjennomsnittet) i stedet for den totale GPA-en.

Hver bokstavkarakter konverteres til “kvalitetspoeng” på standard 4,0-skalaen (A = 4,0, A- = 3,7, B+ = 3,3, og så videre ned til F = 0,0). GPA-en din er:

$$\text{GPA} = \frac{\sum (\vE{\text{Karakterpoeng}} \times \vF{\text{Studiepoeng}})}{\sum \vF{\text{Studiepoeng}}}$$

Med andre ord: multipliser hvert fags karakterpoeng med studiepoengene, legg alt sammen, og del deretter på det totale antallet studiepoeng.

Regneeksempel

Tre fag: en A i et fag på 3 studiepoeng, en B+ i et fag på 4 studiepoeng, og en A- i et annet fag på 3 studiepoeng:

1. Kvalitetspoeng: $(\vE{4,0} \times \vF{3}) + (\vE{3,3} \times \vF{4}) + (\vE{3,7} \times \vF{3}) = 12,0 + 13,2 + 11,1 = \vG{36,3}$.
2. Totalt antall studiepoeng: $\vF{3} + \vF{4} + \vF{3} = \vH{10}$.
3. GPA: $\vG{36,3} \div \vH{10} = 3,63$.

Vektet GPA legger til bonuspoeng til et fags karakter før gjennomsnittsberegning — denne kalkulatoren bruker den vanlige konvensjonen med +1,0 for AP/IB/høyskolenivåfag og +0,5 for Honours-fag (begrenset slik at et enkelt fag ikke kan overstige 5,0 kvalitetspoeng), som er det de fleste amerikanske videregående skoler som vekter GPA bruker. Individuelle skolers eksakte vektingsretningslinjer varierer, så hvis du trenger din eksakte offisielle GPA, bekreft din skoles spesifikke skala.

Merk at enkelte skoler bruker en litt annen uvektet skala også (noen begrenser A+ over 4,0, eller bruker ikke +/- modifikatorer i det hele tatt) — sjekk din spesifikke institusjons skala hvis du trenger en eksakt offisiell GPA i stedet for et standardestimat.

Mål-GPA — en student med en 3,0 GPA over 60 studiepoeng, som sikter mot en 3,2 kumulativ GPA etter 30 flere studiepoeng:

$$\text{nødvendig gjennomsnitt} = \frac{\vC{3,2} \times (\vA{60} + \vB{30}) - (\vD{3,0} \times \vA{60})}{\vB{30}} = \frac{288 - 180}{30} = 3,6$$

De vil trenge å gjennomsnittlig oppnå en 3,6 over de neste 30 studiepoengene — merkbart høyere enn deres nåværende 3,0, siden 30 studiepoeng ikke er helt nok til å trekke et 90-studiepoengs gjennomsnitt opp så langt på egen hånd.

Viktige Faktorer å Vurdere

• Et bestått/ikke bestått-fag eller et ikke-karaktersatt fag teller vanligvis ikke med i GPA i det hele tatt. Mange skoler ekskluderer bestått/ikke bestått-fag helt fra GPA-beregningen, og behandler dem separat fra bokstavkaraktersatt kursarbeid — sjekk institusjonens retningslinjer før du inkluderer eller ekskluderer et bestått/ikke bestått-fag i denne kalkulatoren.
• Å ta et fag på nytt har forskjellige GPA-effekter avhengig av skolens spesifikke retningslinjer. Noen skoler erstatter den opprinnelige karakteren helt i GPA-beregninger når et fag tas på nytt, mens andre gjennomsnittsberegner begge forsøkene sammen — denne kalkulatoren beregner et enkelt studiepoengvektet gjennomsnitt av hvilke fag du enn angir, så tilpass inntastingene dine til skolens faktiske retningslinjer for gjentatte fag.
• Et større kumulativt studiepoengtotal gjør GPA-en din mer motstandsdyktig mot endring fra et enkelt semester. Som “hvilken GPA trenger jeg”-eksempelet over viser, flytter et sterkt eller svakt enkeltsemester en 90-studiepoengs kumulativ GPA mye mindre enn det ville flyttet en fersk GPA med få studiepoeng — dette er ganske enkelt den studiepoengvektede gjennomsnittsmatematikken i praksis, ikke en spesialregel.
• Klasseplassering og GPA er ikke det samme, selv om de er relaterte. GPA er ditt eget personlige gjennomsnitt; klasseplassering sammenligner GPA-en din mot klassekameratenes, som også avhenger av hvordan din spesifikke skole beregner og vekter alle andres GPA — en skoles vektings-konvensjon for GPA (som denne kalkulatorens Honours/AP-standardverdier tilnærmer) påvirker begge direkte.

Vanlige Feil

• Å legge inn studiepoeng i stedet for den faktiske vekten et fag har. Som dekket ovenfor er GPA et studiepoengvektet gjennomsnitt — et fag lagt inn med feil antall studiepoeng trekker hele gjennomsnittet i feil retning, mer for fag som er verdt flere studiepoeng.
• Å bruke en vektingsbonus på et fag som faktisk ikke er Honours, AP, IB eller høyskolenivå. +1,0/+0,5-konvensjonen gjelder kun disse spesifikke fagtypene — å merke et vanlig fag som vektet (eller motsatt) gir en GPA som ikke stemmer med det skolens faktiske karakterutskrift vil vise.
• Å glemme å inkludere en tidligere kumulativ GPA når en faktisk finnes. Som dekket ovenfor beregner det å utelate den kun dette semesterets GPA isolert, ikke det sanne kumulative tallet på tvers av hvert semester — lett å gjøre ved et uhell når man kun legger inn dette semesterets nye fag.
• Å anta at alle skoler vekter og runder av GPA på samme måte. Som dekket ovenfor er +1,0/+0,5-konvensjonen og selve den uvektede 4,0-skalaen vanlige standardverdier, ikke universelle regler — en skole med en annen skala eller en annen avrundingspraksis vil vise et litt annet offisielt tall for de samme fagene og karakterene.

Greit å Vite

• Fordi GPA er studiepoengvektet, ikke bare gjennomsnittsberegnet fag for fag, kan to studenter med de samme bokstavkarakterene ende opp med forskjellig GPA hvis studiepoengene deres per fag er forskjellige — de totale kvalitetspoengene delt på de totale studiepoengene er det som faktisk bestemmer resultatet.
• Modusen “Hvilken GPA Trenger Jeg?” er mest nyttig for et konkret, motiverende mål — som å vite nøyaktig hvor sterkt et siste semester må være for å nå en bestemt kumulativ GPA, i stedet for å gjette.
• For et relatert, men separat spørsmål om akademisk planlegging — hvor mange flere fag eller studiepoeng som trengs før eksamen — sporer Studiepoeng-fremdrift-kalkulator totale studiepoeng separat fra selve GPA-en.