Slik Beregnes Tidslinjen Mot Ferdig Grad
Studiepoengfremdrift er andelen av gradens totalt krevde studiepoeng du allerede har fullført, og antall semestre igjen er dine gjenværende studiepoeng delt på tempoet ditt, rundet oppover. Skriv inn det totale antallet studiepoeng graden din krever og hvor mange du har fullført så langt, og denne kalkulatoren anslår enten tidslinjen din mot ferdig grad basert på et planlagt tempo, eller regner ut tempoet du trenger for å nå en spesifikk måldato.
Bytt Beregningstype mellom to relaterte spørsmål:
- “Hvor mange semestre til jeg er ferdig?” — gitt hvor mange studiepoeng du planlegger å ta hvert kommende semester, anslår dette prosentandelen fullført, gjenværende studiepoeng og hvor mange semestre til det tar i det tempoet.
- “Hvilket tempo trenger jeg for å nå en måldato?” — det motsatte spørsmålet: gitt hvor mange semestre du ønsker å ha igjen, regner dette ut det gjennomsnittlige studiepoengtempoet per semester som kreves.
Formelen
Anslå en tidslinje mot ferdig grad (gitt et planlagt tempo):
Rundet OPPOVER — et delvis siste semester krever fortsatt registrering for hele semesteret, så å runde nedover ville undervurdert hvor lang tid det faktisk tar å bli ferdig.
Regne ut tempoet som kreves for en måltidslinje (det motsatte spørsmålet):
Et uttregnet tempo over omtrent 24 studiepoeng i ett enkelt semester blir merket som urealistisk — de fleste læresteder krever spesiell godkjenning for overbelastning godt under det, og forkunnskapskrav gjør ofte at så mange studiepoeng samtidig er upraktisk, uansett hva studiebelastningspolicyen tillater.
Regneeksempel
Anslå en tidslinje: en grad på 120 studiepoeng, 45 studiepoeng fullført, planlagt tempo på 15 studiepoeng/semester.
- Studiepoeng igjen: .
- Prosentandel fullført: .
- Semestre igjen: semestre.
Regne ut tempoet: samme grad på 120 studiepoeng, 60 studiepoeng fullført, med 4 semestre ønsket igjen.
- Studiepoeng igjen: .
- Tempo som trengs: studiepoeng/semester — godt innenfor en typisk heltidsbelastning.
Viktige Faktorer å Vurdere
- Ikke alle studiepoeng teller mot fullført grad på samme måte. Enkelte overførte studiepoeng, gjentatte emner, eller studiepoeng fra et annet program teller kanskje ikke mot ditt spesifikke gradkravs total — bekreft ditt faktiske «studiepoeng fullført mot denne graden»- tall med lærestedets gradrevisjon fremfor et rått totalt studiepoengantall, som kan overvurdere reell fremdrift.
- Rekkefølgen på forkunnskapskrav kan begrense hvor raskt du faktisk kan ta emner, uavhengig av hvor mange studiepoeng du teknisk kunne bære. En studiebelastning regnet ut matematisk her er kanskje ikke oppnåelig hvis obligatoriske emner kun tilbys i en spesifikk rekkefølge eller spesifikke semestre — sjekk programmets faktiske emnetilgjengelighet før du forplikter deg til et tempo.
- Sommer- og vintersemestre kan fremskynde en tidslinje utover det et standard høst/vår-tempo antyder. Hvis lærestedet ditt tilbyr ekstra semestre, kan det å ta emner i disse periodene forkorte antallet «semestre igjen» denne kalkulatoren anslår ved bruk av kun ditt primære studieårs-tempo.
- En studiebelastning utover lærestedets standardgrense krever vanligvis spesiell godkjenning. De fleste læresteder setter et tak for en normal heltidsbelastning godt under 24 studiepoeng — et uttregnet tempo nær eller over den grensen bør behandles som noe som krever rådgivergodkjenning, ikke antas å være automatisk tilgjengelig.
Vanlige Feil
- Å bruke et rått totalt studiepoengantall i stedet for studiepoeng som faktisk teller mot denne graden. Overførte studiepoeng, gjentatte emner eller studiepoeng fra et annet program gjelder ikke alltid for kravet til din spesifikke grad — sjekk lærestedets offisielle gradrevisjon i stedet for en generell karakterutskriftstotal.
- Å anta at et matematisk uttregnet tempo automatisk er oppnåelig. Kjeder av forkunnskapskrav og emnetilgjengelighet kan begrense hvor mange påkrevde studiepoeng du faktisk kan ta i et gitt semester, uansett hva den rå divisjonen antyder.
- Å glemme at et delvis siste semester fortsatt teller som et helt registrert semester. Å runde gjenværende semestre nedover i stedet for oppover undervurderer hvor lang tid det faktisk tar å bli ferdig, selv om det siste semesteret bare trenger en håndfull studiepoeng.
Godt å Vite
De to modusene her er egentlig det samme forholdet løst i forskjellige retninger: prosentandel fullført og semestre igjen kommer begge fra å sammenligne fullførte studiepoeng med det totale kravet, bare med enten tempoet eller tidslinjen holdt fast avhengig av hvilket spørsmål du stiller. Å kjøre begge retninger — «hvor lenge med mitt nåværende tempo» og «hvilket tempo trenger jeg for måldatoen min» — gir et mer helhetlig bilde enn hvert enkelt tall alene.