Pensjonskalkulator

Å Gjøre Om Tjenesteår og Lønn til en Garantert Utbetaling

En tradisjonell pensjon betaler en garantert pensjonsinntekt beregnet fra en fast formel — dine tjenesteår multiplisert med planens ytelsesrate, multiplisert med din endelige gjennomsnitts- lønn. Angi disse tre tallene, og denne kalkulatoren finner din estimerte årlige og månedlige pensjon.

Dette er fundamentalt annerledes enn en Pensjonssparing-kalkulator eller annen innskuddsbasert plan: en pensjons utbetaling avhenger ikke av investeringsavkastning eller markedsprestasjon i det hele tatt — den er satt helt av planens egen formel, som er hvorfor den kalles en «ytelsesbasert» pensjon. Avveiningen er at en pensjon vanligvis krever opptjeningstid etter et minimum antall tjenesteår og ikke er overførbar slik en 401(k)-saldo er hvis du bytter arbeidsgiver.

Formelen

$$\text{Årlig Pensjon} = \vA{\text{Tjenesteår}} \times \vB{\text{Ytelsesmultiplikator}} \times \vC{\text{Endelig Gjennomsnittslønn}}$$

Ytelsesmultiplikatoren (også kalt en «opptjeningsrate») er satt av din spesifikke plan — vanligvis et sted mellom 1,5% og 2,5% per tjenesteår, selv om den varierer mye. Endelig gjennomsnitts- lønn er vanligvis et gjennomsnitt av dine høyest-tjenende år (ofte de siste 3-5 årene av tjeneste), ikke ett enkelt års lønn. Begge tallene er spesifikke for planen din og bør komme fra planens dokumenter eller ytelsesadministratoren, ikke en generell antakelse.

Regneeksempel

30 tjenesteår, en 2% ytelsesmultiplikator, og en 800 000 kr endelig gjennomsnittslønn:

1. Årlig pensjon: 30 × 2% × 800 000 kr = 480 000 kr.
2. Månedlig pensjon: 480 000 kr ÷ 12 = 40 000 kr.
3. Inntekterstatning: 480 000 kr ÷ 800 000 kr = 60% av sluttlønn.

Viktige Faktorer å Vurdere

• Opptjeningskrav bestemmer om du i det hele tatt er berettiget til en pensjon, atskilt fra selve ytelsesberegningen. De fleste pensjonsordninger krever et minimum antall tjenesteår (vanligvis 5-10 år) før en deltaker er «opptjent» og berettiget til noen ytelse — å slutte i en jobb før opptjening mister vanligvis pensjonspoeng for den arbeidsgiveren helt, uansett hvordan ytelsesformelen ellers ville beregnet det.
• Kostnadsjusteringer (KPI-justeringer), der de tilbys, kan meningsfullt endre en pensjons reelle verdi over en lang pensjonisttilværelse. En pensjon uten noen KPI-justering taper kjøpekraft til inflasjon hvert år den utbetales, mens en med en automatisk årlig justering beholder sin reelle verdi mye bedre — å sjekke om en spesifikk ordning inkluderer en KPI-justering er verdt å gjøre, siden denne kalkulatorens formel ikke bygger en inn som standard.
• Å velge et etterlatteytelsesalternativ reduserer vanligvis den månedlige betalingen i bytte mot fortsatte betalinger til en ektefelle etter dødsfall. Mange pensjonsordninger tilbyr et valg mellom en høyere «enkeltliv»-betaling som stopper helt ved dødsfall, og en lavere betaling som fortsetter (ofte med en redusert prosentandel) til en gjenlevende ektefelle — dette er en reell avveining verdt å diskutere med en planadministrator eller finansiell rådgiver, ikke noe denne kalkulatorens enkelttall fanger opp.
• En pensjon og folketrygden sammen kan være underlagt spesifikke samspillsregler for noen offentlig ansatte. Visse offentlige pensjoner kan utløse reduksjoner i en arbeidstakers egen folketrygdytelse under spesifikke føderale bestemmelser — verdt å sjekke direkte med trygdemyndighetene hvis en pensjon kommer fra arbeid som ikke er dekket av trygdeavgift.

Vanlige Feil

• Å bruke et grovt anslag for ytelsesmultiplikatoren i stedet for planens faktiske sats. Multiplikatoren varierer merkbart etter plan (vanligvis 1,5–2,5 %), og selv en liten forskjell akkumuleres over tiår med tjeneste — hent det faktiske tallet fra plandokumenter i stedet for å anta et rundt tall.
• Å bruke din nåværende lønn i stedet for planens faktiske periode for endelig gjennomsnittslønn. De fleste planer gjennomsnittsberegner dine høyest-tjenende år (ofte de siste 3-5 årene), ikke lønnen din i dag eller ett enkelt år isolert — å bruke feil tall kan betydelig over- eller undervurdere resultatet.
• Å anta at dette estimatet allerede inkluderer en KPI-justering, en reduksjon i etterlatteytelse, eller en straff for tidlig pensjonering. Grunnformelen her er et utgangspunkt — reelle planer legger ofte til justeringer som endrer den faktiske utbetalingen, så behandle dette som et estimat å verifisere med planadministratoren din, ikke et endelig tall.

Godt Å Vite

• Lurer du på hvordan dette sammenlignes med en 401(k)-lignende konto som vokser med investeringsavkastning i stedet for en fast formel? Pensjonssparing-kalkulator anslår den typen innskuddsbasert saldo.
• Prøver du å finne den beste alderen å starte folketrygden sammen med denne pensjonen? Trygdeytelse Nullpunktsalder Kalkulator sammenligner uttaksaldre for å finne balansepunktet.
• Vil du se din fulle forventede folketrygdytelse ved forskjellige uttaksaldre? Trygde-Uttaksalder-kalkulator estimerer den utbetalingen separat fra denne pensjonen.