Slik Beregnes Utveksling, Gain Ratio og Utvikling
Gain ratio er et sykkeldrivverktall som tar hensyn til hjulstørrelse og krankarmlengde, som gjør det direkte sammenlignbart på tvers av helt forskjellige sykler. Angi kjederingen, kassetten, hjuldiameteren, og krankarmlengden for å finne det, sammen med det enklere utvekslingsforholdet og det mer intuitive utviklingstallet.
Viktige Faktorer å Vurdere
- Et høyere gain ratio betyr et “høyere” gir — mer distanse per pedaltråkk, men mer innsats per tråkk også. Et lavere gain ratio er lettere å tråkke (nyttig for klatring), men dekker mindre bakke per omdreining; et høyere gain ratio dekker mer bakke, men krever mer kraft å dra rundt, spesielt fra stillestående eller i motbakke.
- Girsykler med flere gir har et spekter av gain ratio-er, ikke bare ett. En sykkel med flere kjederinger og kassetter har et annet gain ratio for hver kombinasjon — beregn den laveste (letteste, for klatring) og høyeste (tyngste, for utforkjøring eller spurt) kombinasjonen for å forstå sykkelens fulle brukbare spekter.
- Krankarmlengde påvirker gain ratio like mye som hjulstørrelse eller girdesign. En lengre krankarm gir mer mekanisk løftestangvirkning for samme girforhold, og det er nettopp derfor gain ratio (i motsetning til vanlig utvekslingsforhold) inkluderer krankarmlengde i beregningen — to sykler med identisk girforhold, men forskjellig krankarmlengde, vil ha forskjellige gain ratio-er.
- Utvikling er et mer intuitivt tall for å sammenligne med reell hastighet. Siden utvikling uttrykkes direkte som en distanse (hvor langt sykkelen beveger seg per pedalomdreining), er det ofte lettere å resonnere om i praktiske termer enn et abstrakt gain ratio-tall, spesielt når du planlegger girforhold for en bestemt rute eller terreng.
Slik Tolker Du Resultatene
Gain ratio-tall er bare meningsfulle sett opp mot en omtrentlig sone for hva som føles lett, middels, eller tungt å tråkke:
- Under omtrent 3 — et svært lett, “spinnende” gir bygget for bratte stigninger eller en tungt lastet tursykkel, der det å tråkke krever lite kraft, men hvert pedaltråkk bare beveger sykkelen en kort distanse.
- Omtrent 4 til 6 — spekteret der de fleste hverdagslige gir på lande-, hybrid- og gravelsykler ligger, for å sykle på flatt til lett kupert terreng — nok distanse per tråkk til å holde en fornuftig fart uten overdreven anstrengelse.
- Over omtrent 7 — et “høyt” gir for rask sykling på flatt eller for spurt, der hvert pedaltråkk dekker mye bakke, men krever ordentlig kraft å dra rundt, spesielt fra stillestående.
Disse sonene er en omtrentlig rettesnor, ikke faste grenser — syklistens styrke, foretrukket kadens og terrenget påvirker alle hvor et gitt tall faktisk føles komfortabelt.
Vanlige Feil
- Å sammenligne rene utvekslingsforhold mellom forskjellige sykler. Samme utvekslingsforhold (kjederingtenner delt på kassetttenner) føles helt forskjellig på en sykkel med store landeveishjul enn på en sammenleggbar sykkel med små hjul, fordi utvekslingsforholdet alene ignorerer hjulstørrelse og krankarmlengde — sammenlign alltid gain ratio eller utvikling, ikke rent utvekslingsforhold, når syklene selv er forskjellige.
- Å anta at en dekkstørrelsesangivelse gir den nøyaktige rulldiameteren. Dekkbredde og mønsterhøyde endrer hjulets reelle rulldiameter selv når felgstørrelsen forblir den samme — et bredere dekk med mer volum ruller lenger per omdreining enn et smalt dekk på samme felg, så å måle den faktiske ytre diameteren (se ofte stilte spørsmål under) gir et mer nøyaktig gain ratio enn å anta en tabellverdi.
- Å glemme at krankarmlengde også endrer tallet. Å bytte til en lengre eller kortere krankarm endrer gain ratio selv om kjederingen og kassetten forblir helt like — en faktor syklister av og til overser når de sammenligner “samme girforhold” mellom to forskjellige sykkeloppsett.
Formelen
Regneeksempel
Greit å Vite
Sheldon Browns egne referanseeksempler viser hvorfor gain ratio — ikke rent utvekslingsforhold — er tallet som er verdt å sammenligne: en landeveissykkels 53-tanns kjedering over en 19-tanns kassett (med 170mm krankarmer og et hjul på 680mm i diameter) gir et gain ratio på omtrent 5,58, mens en terrengsykkels 46-tanns kjedering over en 16-tanns kassett (med et 26-tommers hjul og kortere krankarmer) gir omtrent 5,54 — nesten identisk, til tross for helt forskjellige girtall, hjulstørrelser og krankarmlengder. Det er hele poenget med gain ratio: to sykler som “føles” like å tråkke på kan ha svært forskjellige kjedering-/kassetttall når hjulstørrelse og krankarmlengde tas med i beregningen.